6. Egenlesing

Kapittel 2 Informasjons kompetanse

Informasjonskompetanse er evnen til å søke, kritisk vurdere og kreativt utnytte informasjon. Det er viktig å evaluere kilder på internett, fordi det er få kvalitetsikrede publiseringsarenaer. Internasjonalt er det universitetsmiljøet i samarbeid med akademiske biblioteker som arbeider mest med dette.

Kapittel 3 Hva er Internett

ARPANET ble utvikler på begynnelsem av 70 tallet. Behovet for utvikling av lokalnettverk løsninger som kunne koble seg sammen til andre nett ble svært populært. ARPANET gikk fra å være en databehandlingssystem til å være et kommunikasjonssystem. Det amerikanske forskningsrådet , National Science Foundation, som hadde kontroll med internett, slapp det fri i 1991. Vi har idag fått et Internett som sørger for at mer enn 350 millioner PCer kan kommunisere.

Kapittel 4
Det er mye som blir lagt ut på nettet , hva som er hensikten bak nettsidene som blir opprettet er opptil de forskjellige institusjonene, organisasjonene, privatpersonene, nyhetsmediene. Baktanken kan være å tjene penger, drive handel, idelle motiver , popularitet o.l

Det offentlige har også laget sine egne hjemmesider. De to mest brukte offentlige hjemme sidene er ODIN og Norsk lovdata.

Idag jobber Universitet tett om med de akademiske biblioteker når det gjelder å få tilgang til databaser på faglig informasjon på internett. Det er tidsskrifter, fagartikler og elektroniske bøker.

Kapittel 5

Man må ha kildekritiske elementer i bakhodet når man skal benytte kilder på internett i faglig sammenheng:
Er den ekte, dreier det seg om forfalskning?
Uavhengig og upåvirket?, er teksten er avskrift?
Tidssamenheng, er kilden gammel?

Man må være spesielt kritiske når det gjelderinformasjon på internett nettopp fordi hvem som helst kan legge ut informasjon på nettet.

Hva er det som er kvalitetssikret? Kravet for Doktorgrad oppgaver og hovedoppgaver kan være kvalitetssikret fordi det stilles høyt faglig kompetanse.

Kapittel 6
Forskningsinstitusjoner har lenge utarbeidet kompetansekataloger og årsberetninger med detaljert informasjon om den enkelte ansattes vitenskapelige aktiviteter.

Totalt sett har fagbibliotekenes tilvekst de siste årene vært synkende. Fagtidsskrifter er blitt oppsagt tilnærmet i takt med prisstigning.

Men selv om om bibliotekene har konvertert sine kataloger til digitale databaser og vært aktiv medspillere i lagring og tilgjengeliggjøring av særlig skriftlig informasjon, er det ikke helt enkelt å finne frem.

Nen av de største bibliotekprosjektene som ble igangsatt på slutten av 80-tallet, var å konventere bibliotekkataloger til digitalekatalgoer.

FRIDA er imidlertid blitt unidersitetetenes nye felles system for forskningsdokumentasjon.

Fagportaler er for brukere som søker faglig avgrenset informasjon. Det dreier seg om portaler som i hovedsak fungerer som veiviser til nettsteder med faglig innhold, og at det er foretatt som veiviser til nettsteder med faglig innhold, og at det er foretatt en kvalitetsvurdering eller kvalitetssikring. Bibsys emneportal er et samarbeidsprodukt mellom biblotekene ved universiteter og høgskoler i Norge.

Kapittel 7 Praktisk Metodisk Fremgangsmåte
Når man søker informajson er det viktig å stille enkle spørsmål: Hva er det egentlig jeg er ute etter?, hvilken type informasjon er jeg ute etter.